Bildekvalitet – skjerm/utskrift | TRÖKK

Bildekvalitet – skjerm/utskrift

Et problem man stadig vekk kommer i berøring med, er kvaliteten på bilder som skal benyttes på trykk. Et vanlig scenario er at man har et bilde på skjermen som man synes er bra; motivet er fint, bildet er skarpt, og det fyller hele skjermen. Altså et stort, fint bilde. Det må vel bli bra på trykk?

Så enkelt er det dessverre ikke. Jeg skal ikke forklare hele prosessen her, fra innlest bilde (digitalkamera, scanner) til ferdig trykk, men det er noen vesentlige ting som kan være nyttig å vite om hvis man skal bestille f.eks. en plakat eller en annonse.

Det finnes flere måter å angi størrelsen på et bilde på. Noen bruker den betegnelsen digitalkameraet bruker, f.eks. 5 Mp. Hva forteller det oss? Det forteller oss at det digitale bildet er oppbygd av 5 millioner bildepunkter. Det forteller ikke noe om den fysiske størrelsen på bildet. Det forteller at bildebrikken i kameraet har 2000 bildepunkter den ene veien og 2500 den andre veien. Men når vi vet det, så vet vi at bildet vil ha en pikseldimensjon på 2000 x 2500. Da er vi inne på noe. Men for å finne ut hvor stort bildet vil bli når det vises, enten på skjerm eller trykk, så må vi vite hvor mange slike bildepunkter pr. lengdeenhet som må til for å vise bildet i god kvalitet, og det avhenger av mediet det skal vises i.

Når det gjelder skjermer så regner man med en oppløsning på 72 ppi (pixels per inch). Det er tilstrekkelig til å vise bildet i god kvalitet. Det betyr at bildet vårt på 2000 x 2500 vil få en størrelse på (2000/72 x 2500/72) 27,7 x 34,7 tommer. Men det er hvis skjermen din virkelig viser 72 piksler pr. tomme. Min egen skjerm viser et bilde på 72 x 72 piksler, i 72 ppi, som en firkant på 19 mm. Det tilsvarer en oppløsning på skjermen på 96 ppi. Det betyr at størrelsen det vises i på skjerm ikke betyr mye, pikselstørrelsen betyr ikke mye, men legger man til tallet for oppløsning, så er man inne på noe.

Når man skal produsere for trykk, så kommer flere faktorer inn. Et trykt bilde er oppbygd av rasterpunkter, og en linje av slike rasterpunkter kalles en rasterlinje. Bildets kvalitet er bl.a. avhengig av størrelsen på disse rasterpunktene, rastelinjetettheten (l/p) og papirets kvalitet. Trykkeriene har bestemte verdier for rastertettheten basert på erfaring med de enkelte papirtyper osv. Det vil si at det er trykkeriets rasterlinjetetthet som bestemmer oppløsningen på bildet vårt, via en rastreringsfaktor som også er basert på erfaring. Man regner med en rastreringsfaktor på 2 for å være sikker på at det ferdige trykket har god kvalitet. Da har vi det faktum slått fast at hvis trykkeriet skal trykke med en rasterlinjetetthet på 150 lpi og rasteringsfaktoren er 2, må vi levere ei trykkfil – altså bildet vårt – med en oppløsning på 300 ppi. Hvordan går det med størrelsen på bildet da? Vi får en reduksjon av størrelsen som er ganske betraktelig i forhold til størrelsen på skjermen. 2000/300 x 2500/300 = 6,6 x 8,3 tommer, altså 16,5 x 20,7 cm. Det er tilstrekkelig for et godt, stort bilde i et magasin, men hva om man skal lage en plakat?

Det er alltid et stort problem når noen kommer med et fotografi de vil bruke på plakaten sin. Bildet ser fint ut på skjermen, det må da gå an å bruke det. Det er jo naturlig å tenke det. Men sett i lys av det ovenstående, så er det nesten helt umulig. Et bilde som skal være f.eks 50 x 70 cm, må ha ei bildefil på 6000 x 8400 piksler. Det er ca. 50 Mp, og et 50 megapixel-kamera er det ikke mange som har.

Jeg pleier å si til våre kunder som vil ha produsert trykksaker av en eller annen art, at de sender meg det beste de har av bilder, så ser vi på det og prøver å finne løsninger som gir tilfredsstillende resultater. Kanskje det ikke er nødvendig å benytte akkurat det bildet i så stor størrelse? Kanskje man kan trekke inn andre grafiske elementer for å «fylle opp plassen»?

Hvis bildet blir for lite ved den oppløsningen som et nødvendig, kan man vel forstørre det litt? Svaret er generelt sett nei. Skal et digitalt bilde forstørres, så må det legges til informasjon. Hvis vi ser tilbake på eksemplet vårt med bildet som ble ca. 16 x 20 cm i 300 ppi. Det bildet består av 2000 x 2500 piksler. Skal det bli større må man gå ned på oppløsningen, eller man kan «sample opp». Det man gjør da er å legge til piksler i bildet, som egentlig ikke finnes. Da må fotoprogrammet «finne opp» piksler. Fotoprogrammene har flere metoder for å gjøre dette. Felles for dem alle er at programmet må lage piksler som ikke er der, og kvaliteteten vil bli redusert. Om man likevel må gjøre det så bør man benytte en metode som kalles «bicubic interpolation». Skal man sende bildet fra seg, f.eks. til oss, for bruk i grafisk arbeid, så er det best om man ikke gjør noe med bildet. Hver gang et digitalt bilde blir bearbeidet og lagret på nytt, går noe informasjon tapt, med kvalitetstap som synlig resultat.

24. mai 2012 ved admin
Kategorier: Fagstoff | Tagger: , | Legg inn kommentar

Skriv svar